Vegetarer er mennesker som unngår å spise animalske produkter. Denne måten å spise på har både ivrige tilhengere og sterke motstandere. Tilhengere av vegetarisme mener at det bare gagner kroppen, og motstandere hevder at kroppen, fratatt animalsk mat, ikke mottar en rekke viktige stoffer i tilstrekkelige mengder, noe som kan forårsake alvorlig skade på den. Hvilken er riktig?
Hvordan vegetarisme kom til
Fra uminnelige tider var mange innbyggere i land der religioner som hinduisme og buddhisme var utbredt, vegetarianere. Inntil nå holder for eksempel omtrent en tredjedel av befolkningen (det vil si rundt 400 millioner mennesker) i India på vegetarisme. I det gamle Hellas var noen kjente forskere tilhengere av vegetarisme. Blant dem var den mest kjente den store filosofen og matematikeren Pythagoras. Derfor, da i senere tider vegetarisme ble populær i mange europeiske land, ble den først kalt "indisk diett" eller "pythagorisk diett".
Det første vegetarsamfunnet oppsto i England i 1847, og i Russland i 1901. Vegetarisme ble raskt populært, spesielt blant intelligentsiaen. En overbevist tilhenger av vegetarisme var for eksempel den store forfatteren Leo Tolstoj.
Får vegetarianeren alle stoffene kroppen trenger?
Hovedargumentet til motstandere av vegetarisme er at vegetabilsk mat inneholder mindre protein enn animalsk mat. Men det er proteiner som er byggesteinene for kroppens celler. I tillegg finnes det viktige mineraljernet i overveiende grad i animalske produkter som rødt kjøtt og lever.
Vegetarianere motvirker vanligvis dette argumentet med et motargument: Det finnes en rekke proteinrike plantematvarer. Dette er for eksempel bønner, erter, bønner, nøtter og sopp. Og det er mye jern i noen bær og frukt, spesielt i granateple. Likevel har det lenge vært fastslått at animalske proteiner og jern absorberes lettere av kroppen og i mye større grad enn planteproteiner.
Derfor kan streng vegetarisme (spesielt vegetarisme, som forbyr absolutt alle animalske produkter) skade menneskers helse. De vegetarianere som i det minste av og til spiser noen produkter av animalsk opprinnelse, som melk og melkeprodukter, egg, honning, handler klokt. Dette er spesielt viktig når det gjelder barn eller gravide, eller svekkede pasienter som trenger et komplett og variert kosthold. Idrettsutøvere bør nekte vegetarisme. I alle fall, før du bytter til et annet kosthold, bør du konsultere en spesialist, det er han som vil kunne si hvilke matvarer som under ingen omstendigheter skal utelukkes fra dietten.
