Siden 1736 har poteter blitt dyrket i Russland. Det er en av de viktigste matvarene for mennesker. Hvis de oppbevares feil, rynker potetknollene, blir mørkere og mister smaken.
I gjennomsnitt inneholder poteter 75% vann, 18,2% stivelse, 2% nitrogenholdige stoffer (råprotein), 1,5% sukker, 1% fiber, 0,1% fett, 0,2% syrer. I tillegg er det en rik kilde til forskjellige vitaminer (gruppe B, K, C, etc.) og mineraler (kalium, magnesium, fosfor, jern, etc.) som er veldig nyttige for menneskekroppen. Poteter er en kultur som er i stand til av å bli skadet av sopppatogener, virale og bakterielle sykdommer. Dette skyldes vegetativ forplantning (knoller). Årsaksmidler for et stort antall sykdommer overføres med plantemateriale. Potetknoller er et gunstig substrat for utvikling av bakterier og sopp, som forårsaker forskjellige råter, som forårsaker deformasjon av knoller, rynker, flekker osv. av fuktighet fra knollene. I løpet av de første 10 dagene etter høsting mister poteter opptil 10% fuktighet. For lagring må den plasseres i en kjeller med en luftfuktighet på 80-90% og en temperatur på 1-3 ° C. Poteter må ikke lagres i lyset. Under påvirkning av sollys akkumuleres et stoff som er veldig skadelig for menneskekroppen, solanin, i knollene, noe som kan forårsake forgiftning. Knollene kan også krympe litt. Når du spiser slike poteter, må du kutte av alle grønne områder. Poteter lagres som regel i bulk opp til en meter høye. Men det er bedre å legge den i kurver eller bokser dekket med halm. Etter en stund erstattes det våte strået med tørt. Du kan skifte potetknoller med rogneblad. For 100 kg poteter trenger du 2 kg blader. De hindrer knollene i å råtne og krympe. I kjellere i høyhus, hvor mange byboere lagrer avlinger, er det veldig varmt på grunn av varmeledningene i nærheten. Plasser beholdere med vann i skuret for å øke luftfuktigheten og forhindre at poteter krymper.
